Huffameg, -er engstelig jeg…

Selv om Tante Mossa vanligvis er tøff i trynet, tror jeg også hun er like engstelig, -laaangt inni der. Iallefall en kilometer. Sånn cirka en halvtimes gange kanskje.

Broder Isak har ikke vært seg selv det siste døgnet. Ikke ville han sove, ei heller spise eller drikke. Han bare diltet etter matforeldrene våre hele tiden, og fikk ikke roen. Han virket stresset.

-De lurte på om det kanskje kunne være noe i veien med ham. Dette er ikke Isak sånn som vi kjenner`n. Etterhvert mente de tobeina at han kanskje burde vært en tur til dyredoktormannen. Selv om det var sønda`n…
Mens de diskuterte dette, skrapet mamma Sara på døra, og ville inn. Da fikk vi sjokk nummer to! Stakkars Saramamma hadde fått seg et skikkelig klor på overleppa, og blødde veldig på seg. Det var vanskelig å se hvor dypt såret var, siden hun ikke var noe særlig velvillig til en undersøkelse der og da. Men, hun var hovnet endel opp, så det kunne kanskje vært en idè å fått dyrlegemannen til å kikke på henne også i samme slengen.

Sara med klorekutt

Nå var det altså 2 katter som måtte til veterinærmannen.., på en søndag. Snakker om å «time» uhella sine!

Så da bar det bort til Doktor Dyregodmannen med mamma og bror.

Først var det Isak som  måtte på underssøkelsesbordet. Selv om ikke Broder Isak blødde på seg, var veterinærmannen mest engstelig for ham. Etter en hel haug bedøvelser var Isak borte fra denne verden. Men det måtte «dose hest» til. Undersøkelsen kunne starte.
Det viste seg at han var kommet til dyrlegemannen i grevens tid! Han hadde urinretensjon (hujei, vanskelig ord). Krystaller i urinen hadde ført til at urinblæren var stor og sprengt som en fotball, minst! Broder Isak fikk med andre ord ikke pissa! Huff… Jeg føler me`n.
Vel, dyrlegemannen fikk heldigvis blåst opp vann og kloakksystem, samt lagt inn midlertidig røranlegg på stakkaren. Nå kunne iallefall miget renne fritt på broder`n

Det måtte sannelig ha vært en lettelse! Husker jeg så matpappa en gang på do. Brått begynte han å neie, akkurat som ei høflig lita jente! Etterhvert gikk neiingen over i et solid telemarksnedslag som sto til 19,5 i stil. Det var da jeg forsto at krystaller i urinen ikke var noe særlig hyggelig å stifte bekjentskap med…

Broder Isak må nå gå med urin-dren i et døgn. Det ser nesten ut som han har DET eksosrøret! Stakkaren må også holdes i bur (fengsel) til han skal til dyrlegemannen i morgen igjen. Kjenner jeg broder`n rett, -kommer ikke det til å foregå uten protester! Det blir vel lite søvn på de tobeinte i natt tenker jeg.

Isak i fengsel

Så var det Saramamma da… Kloret hennes var mye mer alvorlig enn først antatt! Etter bedøvelsen kunne man se at kuttet gikk nesten helt igjennom overleppen! Det er også mistanke om at det kanskje er et lite hull igjennom neseveggen også. Veel, Saramamma ble nå barbert barten av på den ene siden, og deretter sydd med 12-15 sting. Både på ut og innsiden.

Sara med sting

Så nå har vi to stykk katt med krave her, -og ingen av dem liker krage…

Sara med krage

Isak med krage

Jeg krysser mine poter, synger mine salmer, og håper ting ornær seg!
Hilsen Mjå.

Ps.
Akkurat nå i publiseringens stund, hører vi et smell fra buret til Isak. Han har brutt seg ut av fengselet! Gitterdøra har flakset veggmellom.
Om jeg ble overrasket over det? -Nei, overhodet ikke. 🙂

*

Høyt i det blå…

Jeg er en jeger, en skikkelig god jeger… Det er iallefall det mennesketjenerne mine sier, men jeg er igrunnen ganske enig. Isak og Tante Mossa finner mus og slikt de også, men de er jo så treige til å angripe! Da trår jeg til med en hjelpende hånd, ehh labb.

Fra jeg var ganske liten pusekattbaby så jeg meg ut et tre her ute og der har jeg rigget meg til, et perfekt utkikkstårn. Der oppe sitter jeg og skuer over «riket» mitt, fangstriket mitt, for å være mer spesifikk. Man ser jo alt fra der oppe, alt som rører seg, og ikke minst alle pippertene som flyr rundt omkring. En dag klarer jeg å finne den perfekte metoden for å fange en av disse mens jeg sitter her oppe… Jeg har allverdens tålmodighet!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

«Ser jeg syner eller?? Er ikke det der Isak som spiser av nabokattas matfat der ute på terrassen?»

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

«Ahhh, der er den jo den der lille, gulblå fuglen som jeg tenkte jeg skulle be på middag idag….»

Blauthjerta mennesker..,

-Må man vite å utnytte til fulle. Vi, pusane på Mo, har inngått en deal med rådyra i omegn. Det har vært endel snø i indre strøk av sørlandet denne vinteren, noe som ikke er uvanlig. Rådyra er dårlige på å balansere oppå skarelaget. Selv om vi har prøvd å lære dem kunsten, faller de igjennom. Å finne mat utpå skauen under slike forhold, blir ei heftig greie for dem.

Noen av dem spurte Mjå og meg om hvordan vi fikk narret menneskefolka til å gi dem mat. -No problemas, svarte vi. Man må innynde seg, gjøre seg så hjelpesløs og søt som mulig. Når menneskefolka står på trammen og roper på pus, gjelder det å være på plass, og da vanker det alltid noe matsnadder!

Vel, for å gjøre ei lang historie kort, så har rådyrene prøvd metoden, -og den funker! Hver gang matforeldra våre roper på pus, tyter det rådyr ut av skaukanten og bort til trammen for å få mat. Og menneskefolka våre er heldigvis rause med godbitene.

Akkurat nå prøver vi å overtale dem til å overnatte inne også i kalde netter. Det skulle være god plass til tre-fire rådyr i sofaen, samt et par til oppi dobbelsenga. På dogulvet kunne vi også få studd inn et par stykker. Kanskje vi kunne gjort stor bissniss av dette? Hva med å invitere inn både rev og grevling også som gjester til sommeren? Eller en ælj?

Vi får se hva det blir til…

 
Mjau fra Isak & Mjå

Har man katter, kan det skje mye artig sier matfar. Får man i tillegg besøk av ubedte gjester (mat), i form av mus, -kan underholdningen bli ekstra stor.
Mossa fanget den i et kott, -men lekte med den til den forsvant oppi en sko. Da matfar ristet den ut, var Isak på plass. De to ble imidlertid bare stående og kikke på hverandre litt, før Isak ønsket musa peace and love, og god tur videre.
Dermed var den lille brune vekk,- igjen.
Isak er ikke glad i mus. Han foretrekker hare og ælj. Ekte mannfolkmat. –Mus er for pingler, sier han.

Den største jegeren av dem alle, Mjåtass, hørte rabalderet fra gostolen i staua, og kom slentrende ut. Da han fikk øye på musa, gikk det kun sekundet før den satt i kjeften på ham. Effektiv musefelle han der karen…
Nå kunne matfar bære begge to ut, siden musa satt godt fast i gapet på the killer. Matmor blir hysterisk av mus, –og matfar hysterisk av hysterisk matmor...

På utsiden skulle det så lekes litt. Musa var av det tøffe slaget, og yppet til bråk. Dette var matfar heldig å få tatt et bilde av!

Musa og Mjå

Enden på visa blei at musa rømte inn i et tørt juletre som lå rundt hushjørnet.
Mjåtassen sto og voktet på tørrgrana, og da matfar løftet på den, rakk ikke Mjå å fakke musa før den smatt inn i glipa mellom snøen og husveggen.
Denne gangen var musa svært heldig…

Så da er det bare å vente at den på ny skal finne seg et hål i huset å krabbe inn i, -og sirkuset starte på nytt igjen…

Godt Nyttår!
Hilsen Sara.

 

Julegavelista er sendt!

 

Isak har nå skrevet julegavelista si ferdig, og sendt til julenissen. I år inneholdt lista kun en ting, -men vi vet jo alle hvor mye Isak ønsker seg denne ene tingen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Må hviske litt her.., –Isak ønsker seg en ælj til jul. En stor saftig stut. En som han kan ha heeelt aleine for seg sjøl i matskåla og kose seg med utover julekvelden. Han ble helt utslitt av skrivinga stakkar, og forkastet mange kladder før han endelig ble fornøyd med det endelige løkkeskriftresultatet

Julenissen forstår kun løkkeskrift serru. Skriver du med «moderne» bokstaver, skjønner`n ikke en dritt! Påstår Isak.

Jajja, han om det. Nå ligger`n iallefall i go`stolen i full nissemundur, og sover og fiser seg gjennom adventen…

Hilsen Mjå.

————–

Og sist, men ikke minst så har Isak meldt seg selv på fotokonkurranse HER  Veldig spennende synes vi 🙂

Sååå mange manner!

Kaldt på poten i disse dager gitt…Pisspausene er over i løpet av sekunder, før vi fyker inn igjen. En ting er sikkert, -inne er det dødskjedelig! Vi prøver jo å aktivisere oss sjøl, ved å finne på noe gildt..
Innunder tepper feksempel, eller, -beite på potteplantene. Kvesse klørne på go`møblene er også vanligvis kult. –Men, nå er vi leie av det også…

Heldigvis har det begynt å skje noe på utsia, slik at vi kan følge med i vinduet! Nå sitter vi 3 stykker læina opp på kjøkkenbordet ved siden av hverandre. Mossa, Mjå og Meg, Isak, -the one and only.

Elektrissitissitetsstolpene skal visst byttes ut med et par nye stolper. Se der ja! Elektrissitissitetmannen klatrer oppover gamlestolpen!! Han var jaggu go å klatre til å være menneskemann, -selv med de rare krøllete jernskoa på beina! Tenk å måtte løpe fra en bjønn på dem!? Han hadde sliti da gitt. Og, der var jammen med gravemaskinmannen på plass også! Han graver noen forferdelig store hull med maskina si. Kanskje han har spist mye kompe, og må gjøre fra seg noe helt enormt? Jo, det må være noe sånt han driver med. Han tar seg god tid for å få hullet stort nok. Kjenner til det problemet der…
Håper ikke den jordhaugen fryser med det første, det hadde vært godt for meg også å få drete i noe mykjord igjen. Lenge sia nå!

Og der kommer en lastebilmann også! Han har med seg noe grus baki lastebilkassa, som han ser ut til å ville bli kvitt et sted. Hmm. Kanskje gravemaskinmannen har sin egen tjener som fyller igjen lorthullet etter seg? Det må det være. Kult! Tror jeg også vil få meg en slik. En motorsagmann er også på plass. Fanken, -han tar jo trærne mine!! Sniken. Jajja, kanskje han også fryser litt på potene. Mulig han trenger noe ved han også. Han har sikkert brukt opp sine egne trær…

Nabomannen er også der, sammen med en annen nabomann. De gjør ikke så mye annet enn å stå å se på gravemaskinmannen, motorsagmannen, elektrissitissitetmannen og lastebilmannen. Det er moro å se på folk jobber. Hmm, der kommer postmannen også, og han kommer ikke forbi gravemaskina midt i vegen. Heldigvis kan han levere posten direkte til nabomannen og den andre nabomannen.

Litt bortenfor kan jeg se hestemannen, men han graver ikke. Han bare hester ser det ut til. Oisann, der poppet det opp en borremann også! Jøss. Det ser ut som han lager fullt av hull i fjellknattene! Jo så sannelig, det gjør han.. Og der smatt boltemannen bort og stappet bolter i hullene. Deretter ser det ut til at skruemannen kommer og skrur fast noen jernstenger fra boltene og til stolpen! Aha, det er for å få stolpen til å stå støtt! Og nå har det jammen kommet til en bankemann også! Tror snart ikke mine egne øyne! Bankemannen har en bankebil som banker istykker stein og tele i veien!

Nå er det så mange forskjellige manner her ute at jeg går helt i surr…

Hujei, blir sliten av alle disse inntrykkene jeg. Må ha meg litt mer mat.
Hmm, tomt i skåla? Jeg får skrike litt på matmannen i huset…

Isak.

Mjå goes alternative!

Mjå og meg satt her en dag, og skravlet over en liten skvett fløte. Samtalen kom etterhvert inn på det alternative, om overtro, synskhet og slike ting som det der. Jeg, Isak den likeglade, har ikke noe større tro på slikt vas. Verden er slik som vi ser den, –opp-ned når vi ligger på ryggen, og den rette veien når vi står oppreist.
Ikke noe Hokus Pokus Fillejokkus

Mjå er av en annen oppfatning. Spesielt etter han gikk i engleskole for Tante Mossa. Han sier det er mer mellom himling og hønsehus, enn de fleste andre steder. Mjå påstår han er synsk. Når pappamenneskekatten setter ei potet i bakken, -påstår Mjå at det vil komme opp ei potetplante der i løpet av kort tid. Jeg prøver å overbevise ham om at det derre greiene bare er tull, men han vil bare ikke høre etter.

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gravd ned ting i hagen, -og der er iallefall ikke kommet opp en eneste katteplante enda!
Mjå avfeier det med at jeg ikke har grønne poter.., –men hvite. Da virker det ikke.

Etter endt fløteskvett, tok vi oss opp trappa til andre etasje for å sove middag. Mamma Sara hadde kommet oss i forkjøpet, og lå og purksov på grønnteppet i planterommet. Hun så ut som hun var sluppet ned fra et fly. En ganske utflytende sovestilling med andre ord. Mamma har forresten svært mange forskjellige stillinger i sitt søvnrepertoar. Minst  tiogførtitusen. Alle av dem etter humør, dagsform, årstid og antall flått.

-Jeg kan til og med se hva mamma drømmer! nikker Mjå hovmodig idèt vi går forbi henne.

-Pissprek, snøfter jeg.

-Det er sant asså! sier Mjå, og setter seg ned for å studere henne. Samtidig begynner han å forberede seg på noe trancegreier.
For meg, den uinnvidde, ser det mer ut som han følger ei oppdikta flue…

Og så sier han plutselig, -Aaaaoommmm..!

Det skal Mjå ha, -han sparer ikke på effektene!
Jeg spør forsiktig,
-hva drømmer mamma om nå da?

-Hyssssj, -du må ikke ødelegge signalene jeg får fra den andre siden! freser Mjå.

Jeg ble sittende å gruble litt.
Hva mener han med «andre siden»? Baksia, framsia, eller venstre? Bak døra kanskje?
Aha, kanskje han mener andre siden av veggen! Soverommet til menneskekattene! Jeg tusler inn der, men der var det ingen synlige signaler,
-bare et par hybelkaniner og ei uoppredd seng.

-Pussig…

Hvordan ser «signaler» ut egentlig? Gule? Hårete? Har de mange bein? Smakfulle?
Litt misfornøyd og skuffet går jeg tilbake på planterommet, hvor Mjå nå hadde nådd det ultimate galskapsnivå. Han satt bare og stirret rett til vers. Helt hinsides.

-Milde himmel…

 

-Der har jeg kontakt! hvisker Mjå med skjelvende stemme.

Jeg kikker bort på kontaktstøpselet i veggen, men kan ikke se noen form for elektrisk tilkobling med lysnettet. Ser heller ingen usb-ledning fra Mjå og inn på Pc`en.

-Aha, -trådløst system! prøver jeg forsiktig..

-Jepp, sier Mjå, –Trådløst!

-Jaha, -så nå kan du altså se hva mamma Sara drømmer? spør jeg.

-No problemas. Helt klart. Null tåke, lite snøføyke og nullføre!

-Ok, hva drømmer hun nå da? spør jeg, og potepeker bort på mamma Sara.

 

Mjå blir stående å tenke en stund, og så sier han,

-Hun drømmer at hun er en utslitt lutefisk, -med snaue 4 i promille…

Jeg kunne tildels være enig, men for min del så det mer ut som 4 prosent...

Mamma Sara skiftet nå stilling, og det var tydelig at hun hadde gått inn i en ny fase av drømmen. Må innrømme jeg var litt nysgjerrig, og prøvde derfor å få inn mine egne «signaler», som Mjå kaller det. Men, -det eneste jeg fikk inn, var noe rumling i magen. Jeg slapp med stor forsiktighet ut overskuddslufta, slik at ikke Mjå skulle bli forstyrret i sin såkalte trance.

Det hjalp ikke det spøtt, -Mjå bråsnudde seg og vrei på nasa og sa,

-Pokker Isak! MÅ du alltid føre i deg så forbanna mye tordivler? Hvorfor kan du ikke spe det ut med litt mus og fugl, slik som vanlige fo.., øh katter?

-Ikke hold narr av tordiveldietten! parerte jeg og fortsatte, -Tordivler er smekkfulle av sunne proteiner og vitaminer, -noe som gir økt muskelmasse , styrke og virilitet! Så det så!

-Økt muskelmasse, du lissom. Kall det heller fettmasse..! kom det tørt fra Mjå.

-Spar deg for spydighetene, Mjå, og fortell heller hva mamma drømmer nå!

Jeg var ikke i humør for krangel, og prøvde å holde meg til temaet. Det kunne bli interessant dette her, og før eller senere ville det sikkert komme en glipp, slik at jeg kunne avsløre kvakksalveriet en gang for alle. Ingen ting ville fryde meg mer enn det!

 

-Hmm, sier Mjå.
-Her har hun gått noen timer tilbake i tid. Hun er invitert på fest av noen lurvete og lugubre hannkatter oppi lia her, og, og.., æh…

Jeg ble litt irritert når Mjå stoppet midt i historien. Halvkveda viser er ikke mi greie…

-Hva, og æh, mener du?? Spytt ut! Si det! Nysgjerrigheten min var ikke til å holde ut.

-Kremt, jeg vet ikke om det er meningen vi unger skal vite dette her.., -vi er ikke helt klare for slike æh, voksengreier vettu. Huff, dette er svøpen ved å være synsk og klarsynt! sukker Mjå.

-Baluba catshit, sier jeg. -Det er jo bare en drøm for pokker? Skulle ikke være noe farlig med det? Hun får jo ikke greie på hva du har avslørt, øh, fantasert om?

-Veldig hvor interessert du ble nå da, Isak, hehe! kommer det fra Mjå med et fandenivoldsk katteflir.

-Jeg skal fange en hare til deg, hvis du forteller videre Mjå! Eller en ælj eller to! Tror også jeg kunne få tak i en hest, som dessert. Kald og varmblods i ett, -alt etter ønske!

-Ok, avtale? spurte Mjå.

-Avtale! Sa jeg.., -med ljugepoter bak ryggen.

-Øhøm, kremtet Mjå, og fortsatte, -Mamma Sara drømmer at hun er smekkfull av løpetid. Og, at hun løper alt hun orker opp til disse hannkattene. Det er derfor hun strekker så ut i sprangene!

Mamma Sara snur seg deretter rundt i en ny liggestilling.

 

-Og nå da? Sjekker hun etter om hun lukter svette under armene? spurte jeg litt på fleip

-Korrekt, Isak! Hmm, har du tjuvgått englekurs hos Tante Mossa du også? spøkte Mjå.

-Njaa, man kommer langt med gjetting vettu..! svarer jeg avvæpnende.

Mjå fortsatte, -Nå sjekker hun om svettedunsten, eller «feromonene» som det heter på fagspråket, er som de skal. Og det er de. I fullt monn. Hun oser av brunst og festglede! Hun skal iallefall ikke stå tilbake for de sjarmerende hannkattbeilerne med sin velduftende «Eau de catpiss».

Jeg syntes Mjå beveget seg litt over grensen nå, det ble litt mye griseprat. Det er tross alt vår egen mamma det er snakk om. Men, det er jo litt interessant også. Kanskje det var noe å lære her? Og Mjå er jo forsåvidt ganske pedagogisk av seg. Til en viss grad.
Mamma lå ikke i samme stillingen så veldig lenge, -før hun inntok en ny.

 

-Over here, you lucky handsome guys! roper mamma til gutta boys oppi lia, sier Mjå litt flirfull i bartene. –Trekk kølapp guttær, -jeg er helt klar! Deilig hunnkatt til alle!

 

Man trengte ikke være hverken synsk, klar, eller trangsynt for å se hva mamma syntes om hyrdestunden oppi heia. Hun lå og vrei seg, nesten til det kvalmende. Forferdelige greier å se for oss uskyldige små barn, men, -thats`s life. Vi kan vel kanskje ikke helt lukke øynene for at våre hønngamle foreldre også har sine drifter? Og, som de må ha utløp for, på en eller annen måte? Dette var jo ikke noe «liveshow», men en drøm! Eller kanskje rettere sagt, en av Mjå sine forskrudde fantasier? –Ante ikke «englegutten» var så dirty!
Jeg måtte ha tenkt litt for høyt, for brått hører jeg Mjå hysje på meg.

-Vær stille så du ikke vekker henne! hvisket han. -Nå drømmer mamma at hun har «holdt på» fire dager i strekk, og er fullstendig gåen! Det var derfor hun kjentes ut som en formløs lutefisk med promille!

-Aha, sa jeg. –Drømmer er rare, ofte er det ikke noe fornuftig tidsperspektiv i dem, og regisseringen er ikke alltid like forståelig for en stakkars katt!

-Du kan så si, sa Mjå samtykkende.

Mjå er en veldig grei kar egentlig. Spesielt når han er helt enig med meg. Da er han greiest. Eller, han er forsåvidt grei hele tiden. Man kunne ikke hatt en bedre bror. Selv om han vaser litt iblant med dette synskegreiene sine, så er han ganske underholdende. Flink til å vaske meg er han også…

Idèt mamma snur seg nok en gang, begynner Mjå å flire så høyt at jeg ble redd han skulle vekke henne. Jeg satte labben forsiktig mot munnen, slik at han skulle dempe lydnivået noe.

-Hva er det du ser nå for noe morsomt? spurte jeg nysgjerrig.

-Hehe, jeg ser mamma våkne fra bakrusen sin, og samtidig utbryte, -Oh, Lord, What in hell have I done!
-Shit!

 

Vi var så forpinte av kattelatter, at vi måtte dra hverandre i barter og ømfintlige rumpehår for å holde oss nogenlunde alvorlige. Nå sleit vi virkelig! Og verre skulle det bli…
Mamma snudde seg en siste gang, og inntok nå en meget spesiell stilling…

 

-Tjihi, flirte Mjå, og fortsatte.

Nå er hun i kirken, og skrifter for harde livet. Jeg ser korsing, og hører haugevis med «Ave Mariaer»!

Det var ikke nubbsjans å holde seg lengre. Ikke for alt i verden. Vi brølte ut i latter begge to, slik at mamma bråvåknet. Nå ble gode dyr for råe, eh, dyre rådyr, huff, råe goddyr.., -godedyr for råe…

Anyhow, -tror aldri jeg har løpt fortere i mitt liv…
Mamma er ikke å spøke med når hun er i ulage.

Og når det gjelder Mjå`s klarsynthet og synske evner, veeel.., -Jeg sliter litt med å ta det helt alvorlig, -men det gir iallefall farge i hverdagen! Signalrødt!

 

Isak.

 

**

Vannpusen…

Oijj! Vann! JA! Elsker vann 🙂

 

Gimme, gimme, gimme moreeee!

 

Når man visstnok stammer fra Van(n) katten, må man selvsagt leke med vann. Jeg elsker vann, bare MÅ ha det. Isak synes ikke noe om det i det hele tatt, pingle som han er… Hysj, ikke si at jeg sa det, det vil jo ødelegge imaget hans, kan skjønne.

Jeg vurderer å gå til innkjøp av et slikt stort badekar med dyser både her og der slik at jeg kan sitte der nedi å få massasje etter all jobbinga jeg har med å fakke mus til hele husstanden 😀

 

Hilsen Mjå.