Vårrapport fra Moknausen.

 

Ja, nå begynner det å bråne godt rundt husene, og i skauen. Noen tilbakeslag blir det iblant, til stor fortvilelse for Mossa. Heldigvis blir snøfnuggene blautere og blautere nå, og slukker tørsten bedre enn tidligere i vinter.

Mossa i epletreet
Mossa snuser på nysnøen

 

Overleppesåret til Saramamsen har vokst bra, og hun begynner å få ny bart over systedet. Hun er så fin atte.

Saras oveleppe
Saramammas overleppe gror fint.

 

Broder Isak har fått skikk på pisskrystallene sine og går nå på diett. Han liker faktisk diettmaten bedre enn den gamle. Bra er det, ellers har vi måttet ha faste måltider hver dag, -hver for oss.

Matforeldrene våre er makelig anlagt, og det hadde nok blitt for mye for dem, -iallefall matpappa. Han sliter litt med ei slags menneskesjuke, som har satt ham noe ut denne vinteren. Det ble noe bedre da han fikk noen smertestillende tabletter. Han ble blidere til sinns, men fikk noe vansker med å se forskjell på hest og ælj etterpå. Godt å vite at han ikke er noen rytter. Det kunne blitt et helsikes leven om han skulle prøve å sale opp skogens konge…

Matmamma og hest
Matmor kliner helst med hest, og ikke ælj.

 

Isak, som hadde så store planer om rådyrsteik tidligere i vinter, er blitt pasifist. Når rådyra etterhvert ble skikkelig tamme, ombestemte han seg, og ble kompis med dem istedet. At han er blitt litt «blaut», vil han selvfølgelig ikke innrømme, men sier rådyrkjøtt gir heftig krystalldannelse i urinen, så han må tenke på helsa. Men for oss som kikker litt i øyekroken, er det ikke vanskelig å se kjærligheten blomstre mellom ham og hjortedyrene. Når rådyrene er på sin daglige visitt, insisterer Isak på å være ute sammen med dem. De snuser på hverandre, og det er ikke vanskelig å se at det er «peace & love» på gang.

Råbukk klør seg
En av Broder Isaks gode venner

 

rådyrtunge
Har du et eple til meg?

 

Mossa gleder seg stort til det nye drivhuset kommer opp. Da kan hun få seg et sted, der det er sommer hele året! Da kan hun forhåpentligvis begrave vinterdepresjonen for godt. Det skal bli moro når hun skal hjelpe matpappa med «gjødslingen» der inne tenker jeg, hehe..
Ser matforeldrene våre satser på tomater, grønnsaker, samt noen grunnstammer til epletrær og fersken. De har sådd frø inne, som har vokst godt under kunstig lys.

frøplanter
Plantespirer.

 

Har spurt dem et par ganger om de kan plante et par «musetrær» til oss kattene, men de er visst ikke i handelen. Det hadde vært noe det, -tenk å slippe alt slitet med å fange dem! Vi kattene kunne bare plukket mus av trærne og lagt oss vel til rette i hver vår rottingstol, og nytt måltidene. Akkurat som de gamle romerne. Bare med den store forskjellen at druene var byttet ut med svære klaser av mus. Da hadde vi sluppet de hersens flåtta også.

katt smaker på kvist
Æsj, -dette var iallefall ikke noe musetre. Fytterakkern!

 

Sånn ellers, går livet sin vante gang her. Vi byttes om å holde vakt utpå snøtippen, slik at  ingen fremmede kattefanter sniker seg inn på vårt territorium. Uheldigvis er denne utkikksposten iferd med å smelte, og den blir lavere for hver dag som går. Kanskje vi skulle spørre matpappa om han kunne snekre eller støpe et borgtårn til oss? Noe alla det slottsgreiene i Game Of Thrones?

mossa og isak på vakt
Snart vaktskifte for Mossa. En slitsom arbeidsdag er endelig over.

 

nytt vaktmannskap
Her har jeg overtatt vakten for Mossa.

 

Legger også ut noen oppdateringsbilder av hvordan Isak og meg ser ut nå. Vi har vokst godt siden de småbildene på høyre side ble tatt. Til neste år er vi helt voksne, og det skal bli artig å kjenne hvordan det føles. Kanskje vi kommer til å lengte tilbake til tiden vi var barn? Who knows.

katten isak
Broder Isak
poserer.

 

Katten mjåtass
Jeg, Mjåtass poserer.

 

Hullet i uthusdøra må iallefall skjæres større snart. Katteluka begynner uansett å bli i minste laget for enkelte. Vet ikke om Mossa akkurat er så tilfreds med en slik utvidelse. Hun argumenterer med at det kan komme inn mye uvelkomment dækelskap. Bare tenk på all myggen det blir plass til å fyke inn, –samtidig!
Hun ser meget betenkt ut på bildet under, der hun gløtter ut på den farlige verden utenfor.

kikkhullet
Mossa i luka

 

Okkesom, Mossa er nedstemt i denne saken. Hullet må gjøres større av en viktig grunn. Det er politisk viktig, at udiskriminerende samferdsel blir prioritert.
Livvidda hos Broder Isak er ikke akkurat beskjeden lengre… 😉

bred hannkatt
Isak ruver i landskapet…

 

Ha fine dager,
Hilsen Mjåtass.

 

Advertisements

Mjå goes alternative!

Mjå og meg satt her en dag, og skravlet over en liten skvett fløte. Samtalen kom etterhvert inn på det alternative, om overtro, synskhet og slike ting som det der. Jeg, Isak den likeglade, har ikke noe større tro på slikt vas. Verden er slik som vi ser den, –opp-ned når vi ligger på ryggen, og den rette veien når vi står oppreist.
Ikke noe Hokus Pokus Fillejokkus

Mjå er av en annen oppfatning. Spesielt etter han gikk i engleskole for Tante Mossa. Han sier det er mer mellom himling og hønsehus, enn de fleste andre steder. Mjå påstår han er synsk. Når pappamenneskekatten setter ei potet i bakken, -påstår Mjå at det vil komme opp ei potetplante der i løpet av kort tid. Jeg prøver å overbevise ham om at det derre greiene bare er tull, men han vil bare ikke høre etter.

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gravd ned ting i hagen, -og der er iallefall ikke kommet opp en eneste katteplante enda!
Mjå avfeier det med at jeg ikke har grønne poter.., –men hvite. Da virker det ikke.

Etter endt fløteskvett, tok vi oss opp trappa til andre etasje for å sove middag. Mamma Sara hadde kommet oss i forkjøpet, og lå og purksov på grønnteppet i planterommet. Hun så ut som hun var sluppet ned fra et fly. En ganske utflytende sovestilling med andre ord. Mamma har forresten svært mange forskjellige stillinger i sitt søvnrepertoar. Minst  tiogførtitusen. Alle av dem etter humør, dagsform, årstid og antall flått.

-Jeg kan til og med se hva mamma drømmer! nikker Mjå hovmodig idèt vi går forbi henne.

-Pissprek, snøfter jeg.

-Det er sant asså! sier Mjå, og setter seg ned for å studere henne. Samtidig begynner han å forberede seg på noe trancegreier.
For meg, den uinnvidde, ser det mer ut som han følger ei oppdikta flue…

Og så sier han plutselig, -Aaaaoommmm..!

Det skal Mjå ha, -han sparer ikke på effektene!
Jeg spør forsiktig,
-hva drømmer mamma om nå da?

-Hyssssj, -du må ikke ødelegge signalene jeg får fra den andre siden! freser Mjå.

Jeg ble sittende å gruble litt.
Hva mener han med «andre siden»? Baksia, framsia, eller venstre? Bak døra kanskje?
Aha, kanskje han mener andre siden av veggen! Soverommet til menneskekattene! Jeg tusler inn der, men der var det ingen synlige signaler,
-bare et par hybelkaniner og ei uoppredd seng.

-Pussig…

Hvordan ser «signaler» ut egentlig? Gule? Hårete? Har de mange bein? Smakfulle?
Litt misfornøyd og skuffet går jeg tilbake på planterommet, hvor Mjå nå hadde nådd det ultimate galskapsnivå. Han satt bare og stirret rett til vers. Helt hinsides.

-Milde himmel…

 

-Der har jeg kontakt! hvisker Mjå med skjelvende stemme.

Jeg kikker bort på kontaktstøpselet i veggen, men kan ikke se noen form for elektrisk tilkobling med lysnettet. Ser heller ingen usb-ledning fra Mjå og inn på Pc`en.

-Aha, -trådløst system! prøver jeg forsiktig..

-Jepp, sier Mjå, –Trådløst!

-Jaha, -så nå kan du altså se hva mamma Sara drømmer? spør jeg.

-No problemas. Helt klart. Null tåke, lite snøføyke og nullføre!

-Ok, hva drømmer hun nå da? spør jeg, og potepeker bort på mamma Sara.

 

Mjå blir stående å tenke en stund, og så sier han,

-Hun drømmer at hun er en utslitt lutefisk, -med snaue 4 i promille…

Jeg kunne tildels være enig, men for min del så det mer ut som 4 prosent...

Mamma Sara skiftet nå stilling, og det var tydelig at hun hadde gått inn i en ny fase av drømmen. Må innrømme jeg var litt nysgjerrig, og prøvde derfor å få inn mine egne «signaler», som Mjå kaller det. Men, -det eneste jeg fikk inn, var noe rumling i magen. Jeg slapp med stor forsiktighet ut overskuddslufta, slik at ikke Mjå skulle bli forstyrret i sin såkalte trance.

Det hjalp ikke det spøtt, -Mjå bråsnudde seg og vrei på nasa og sa,

-Pokker Isak! MÅ du alltid føre i deg så forbanna mye tordivler? Hvorfor kan du ikke spe det ut med litt mus og fugl, slik som vanlige fo.., øh katter?

-Ikke hold narr av tordiveldietten! parerte jeg og fortsatte, -Tordivler er smekkfulle av sunne proteiner og vitaminer, -noe som gir økt muskelmasse , styrke og virilitet! Så det så!

-Økt muskelmasse, du lissom. Kall det heller fettmasse..! kom det tørt fra Mjå.

-Spar deg for spydighetene, Mjå, og fortell heller hva mamma drømmer nå!

Jeg var ikke i humør for krangel, og prøvde å holde meg til temaet. Det kunne bli interessant dette her, og før eller senere ville det sikkert komme en glipp, slik at jeg kunne avsløre kvakksalveriet en gang for alle. Ingen ting ville fryde meg mer enn det!

 

-Hmm, sier Mjå.
-Her har hun gått noen timer tilbake i tid. Hun er invitert på fest av noen lurvete og lugubre hannkatter oppi lia her, og, og.., æh…

Jeg ble litt irritert når Mjå stoppet midt i historien. Halvkveda viser er ikke mi greie…

-Hva, og æh, mener du?? Spytt ut! Si det! Nysgjerrigheten min var ikke til å holde ut.

-Kremt, jeg vet ikke om det er meningen vi unger skal vite dette her.., -vi er ikke helt klare for slike æh, voksengreier vettu. Huff, dette er svøpen ved å være synsk og klarsynt! sukker Mjå.

-Baluba catshit, sier jeg. -Det er jo bare en drøm for pokker? Skulle ikke være noe farlig med det? Hun får jo ikke greie på hva du har avslørt, øh, fantasert om?

-Veldig hvor interessert du ble nå da, Isak, hehe! kommer det fra Mjå med et fandenivoldsk katteflir.

-Jeg skal fange en hare til deg, hvis du forteller videre Mjå! Eller en ælj eller to! Tror også jeg kunne få tak i en hest, som dessert. Kald og varmblods i ett, -alt etter ønske!

-Ok, avtale? spurte Mjå.

-Avtale! Sa jeg.., -med ljugepoter bak ryggen.

-Øhøm, kremtet Mjå, og fortsatte, -Mamma Sara drømmer at hun er smekkfull av løpetid. Og, at hun løper alt hun orker opp til disse hannkattene. Det er derfor hun strekker så ut i sprangene!

Mamma Sara snur seg deretter rundt i en ny liggestilling.

 

-Og nå da? Sjekker hun etter om hun lukter svette under armene? spurte jeg litt på fleip

-Korrekt, Isak! Hmm, har du tjuvgått englekurs hos Tante Mossa du også? spøkte Mjå.

-Njaa, man kommer langt med gjetting vettu..! svarer jeg avvæpnende.

Mjå fortsatte, -Nå sjekker hun om svettedunsten, eller «feromonene» som det heter på fagspråket, er som de skal. Og det er de. I fullt monn. Hun oser av brunst og festglede! Hun skal iallefall ikke stå tilbake for de sjarmerende hannkattbeilerne med sin velduftende «Eau de catpiss».

Jeg syntes Mjå beveget seg litt over grensen nå, det ble litt mye griseprat. Det er tross alt vår egen mamma det er snakk om. Men, det er jo litt interessant også. Kanskje det var noe å lære her? Og Mjå er jo forsåvidt ganske pedagogisk av seg. Til en viss grad.
Mamma lå ikke i samme stillingen så veldig lenge, -før hun inntok en ny.

 

-Over here, you lucky handsome guys! roper mamma til gutta boys oppi lia, sier Mjå litt flirfull i bartene. –Trekk kølapp guttær, -jeg er helt klar! Deilig hunnkatt til alle!

 

Man trengte ikke være hverken synsk, klar, eller trangsynt for å se hva mamma syntes om hyrdestunden oppi heia. Hun lå og vrei seg, nesten til det kvalmende. Forferdelige greier å se for oss uskyldige små barn, men, -thats`s life. Vi kan vel kanskje ikke helt lukke øynene for at våre hønngamle foreldre også har sine drifter? Og, som de må ha utløp for, på en eller annen måte? Dette var jo ikke noe «liveshow», men en drøm! Eller kanskje rettere sagt, en av Mjå sine forskrudde fantasier? –Ante ikke «englegutten» var så dirty!
Jeg måtte ha tenkt litt for høyt, for brått hører jeg Mjå hysje på meg.

-Vær stille så du ikke vekker henne! hvisket han. -Nå drømmer mamma at hun har «holdt på» fire dager i strekk, og er fullstendig gåen! Det var derfor hun kjentes ut som en formløs lutefisk med promille!

-Aha, sa jeg. –Drømmer er rare, ofte er det ikke noe fornuftig tidsperspektiv i dem, og regisseringen er ikke alltid like forståelig for en stakkars katt!

-Du kan så si, sa Mjå samtykkende.

Mjå er en veldig grei kar egentlig. Spesielt når han er helt enig med meg. Da er han greiest. Eller, han er forsåvidt grei hele tiden. Man kunne ikke hatt en bedre bror. Selv om han vaser litt iblant med dette synskegreiene sine, så er han ganske underholdende. Flink til å vaske meg er han også…

Idèt mamma snur seg nok en gang, begynner Mjå å flire så høyt at jeg ble redd han skulle vekke henne. Jeg satte labben forsiktig mot munnen, slik at han skulle dempe lydnivået noe.

-Hva er det du ser nå for noe morsomt? spurte jeg nysgjerrig.

-Hehe, jeg ser mamma våkne fra bakrusen sin, og samtidig utbryte, -Oh, Lord, What in hell have I done!
-Shit!

 

Vi var så forpinte av kattelatter, at vi måtte dra hverandre i barter og ømfintlige rumpehår for å holde oss nogenlunde alvorlige. Nå sleit vi virkelig! Og verre skulle det bli…
Mamma snudde seg en siste gang, og inntok nå en meget spesiell stilling…

 

-Tjihi, flirte Mjå, og fortsatte.

Nå er hun i kirken, og skrifter for harde livet. Jeg ser korsing, og hører haugevis med «Ave Mariaer»!

Det var ikke nubbsjans å holde seg lengre. Ikke for alt i verden. Vi brølte ut i latter begge to, slik at mamma bråvåknet. Nå ble gode dyr for råe, eh, dyre rådyr, huff, råe goddyr.., -godedyr for råe…

Anyhow, -tror aldri jeg har løpt fortere i mitt liv…
Mamma er ikke å spøke med når hun er i ulage.

Og når det gjelder Mjå`s klarsynthet og synske evner, veeel.., -Jeg sliter litt med å ta det helt alvorlig, -men det gir iallefall farge i hverdagen! Signalrødt!

 

Isak.

 

**

Daddy Cool

 

Hei igjen, må bare erte Broder Isak litt.
Mens jeg er tander, liten og yndig, begynner broder Isak å ligne en stor gris.
Det knaker i gulvplankene når han kommer tuslende med sin slentrende gange.
Fatter ikke hvor han har fått sine voksegener fra, men det er iallefall ikke mamma Sara.
Hun er ei forholdsvis lita katteberte, rundt 4 smekre kilo. Kattepappaen vår er heller ikke så enorm.

Jeg og matfar tok et bilde av broder Isak og mamma Sara mens de sov her en kveld.
Selv om Isak bare er litt over året, er han allerede dobbelt så stor som mamma. Med tanke på at vi skal vokse i minst 2 år til, -tør jeg ikke å tenke på hvor diger broderen kommer til å bli!


Broder Isak nærmest, og mamma Sara bortenfor.

Heldigvis er Isak snill som dagen er lang, en «gentle giant«. Det er godt å ha ham som alliert. Det syntes Tante Mossa også.
Når Tante Mossa og meg har Isak ved siden av oss, -er vi et uslåelig team. Særlig Mossa blir ekstra tøff da. Her en dag dro hun til en nærgående rev over snuten så han skreik i lange tider. Etter dette har reven vært redd for oss.


Revetassen som fikk en tung Mossalabb over snuten.

Matforeldrene våre kaller broder Isak for Daddy Cool iblant. Det er pga slentregangen og fordi han ikke er redd for noen ting. Når Saramammaen vår kjefter på oss gutta, bryr han seg ikke. Han gjør seg bare overlegen. Jeg derimot, blir litt engstelig og trekker meg unna.

Vi trodde ikke broder Isak gadd å jakte, men i dag kom han sannelig hjem med en hare. Denne åt han nesten helt opp, og det var bare bakbeina igjen. Nå ligger han mett og tilfreds i gostolen, med stor kul på magen, -og raper og fiser. Et ekte mannfolk med andre ord…
Matpappa og Matmamma likte ikke helt at Isak tok hare, men broderen sier kroppen hans trenger mye mat, og at dette var et passelig måltid.

Nå begynner snart elgjakta, og skulle ikke forundre meg om han snart kom drassende hjem med en «tolvtagger«…

Hilsen Mjå.