Hemmeligheten avslørt!

Heisann igjen folks!

Nå har vi endelig funnet ut hva Hannmennesket vårt pønsket på tidligere i vår! Han lusket rundt her i våres på bruket og målte opp og gravde for harde livet. Etter han var ferdig med det, begynte han å sette opp noe skabberakkelgreier av metall. Det lignet et hus.., -et glissent et. Tror ikke dette ville være det rette stedet å tilbringe en kald vinter. Iallefall ikke for disse nakendyra menneskene er. Ikke rare lunken i de få stakkars pelsflekkene de har…

Og menneskedyret vårt skrudde og skrudde. Skrue etter skrue, mutter på mutter. Hundrevis. Kanskje over tusen også.

skruing

Til slutt ble det aaaltfor mange skruer å holde styr på. Han rusket i håret, klødde seg både her og der, -men omsider fikk han det til. Med god hjelp fra Bengtemannen og Hunnmennesket vårt. Stor takk til dere som hjalp til under byggingen! Hannmennesket vårt hadde blitt hårløs om han skulle gjort alt alene. 🙂

skruing 2

Heldigvis fant Hannmennesket vårt ut at det var best å bygge noen lit tettere vegger også på «huset». Han stappet inn noen plastplater som skulle holde det verste været, og nysgjerrige grevlinger på utsiden. Vi må innrømme at det ble ganske varmt og koselig inni dette «drivhuset» som han kaller det. Ekstra hjemmekoselig ble det da han drasset inn noe skau, jord og greier. Tomatplanter kalte han trærne for. Vi på vår side var mest opptatt av den deilige blomsterjorda oppi plantekassene. Den var som skapt for å drite i. Iallefall når den blir tørr. Han passer svært godt på å holde det vått, -ellers så får blomsterjorda besøk av ivrige katteforlabber..

ferdigbygget drivhus

Bak drivhuset blomstrer epletrærne for harde livet. Bier og humler holder på å drikke seg fra sans og samling av deilig nektar. Bak epletrærne, blant de unge plommetrærne (som vi liker å hvesse klørne på) har Hannmennesket vårt harvet opp enda en biodass for oss. Ifølge ham, er det her tomatene etterhvert skal plantes ut. Dessverre la han plast over jorda bare etter et par dager. Dette var etter han hadde kjørt på flere trillebårlass med godt brent hestemøkk. Vi kattene tilbød oss å gjødsle istedet, slik at han slapp å slite med det tunge trillebåret, -men han var ikke til å rikke. Hestelort skulle det være. Vrangpeisen

Vi får heller bruke den første åkeren han lagde. Der er det fritt frem inntil videre. Etterhvert skal det plantes flere sorter agurker, erter og bønner på denne flekken. Da må plasten og barken løftes litt på igjen, og hele jordmassen formes som et forhøyet plantebed.

leking i aakeren

Noen ganger er det for varmt for oss inni drivhuset, og da passer det best å kose seg på utsiden. Ekstra moro er det å få trukket opp Hunnmennesket vårt til lek. Hun er så flink til å vifte med en pinne, -som hun vil vi skal få tak i.. Vi belønner henne ved å late som om vi er interessert i den. –Utrolig hva man kan lære opp mennesker til..

Vi får ta dere med en tur inn i drivhuset. Som dere ser, så har de virkelig stått på denne våren. Tomatplantene og petuniaene ble sådd innendørs i påsken, før de ble flyttet ut her. Når nettene blir varme nok, skal plantene fordeles rundtom i bed, krukker og åkerlapper.

inni drivhuset

Tomatplantene (Cherrytomatene) hadde allerede begynt å blomstre og bære frukt, før de kom ut i drivhuset, og Hannmennesket vårt flyger rundt her med utbulede kinn og gomler tomater i ren ekstase.

tomatblomster cherry

Det skjer mye her for tia, og Mossa oppfordrer alle oss andre kattene på bruket til å grave for harde livet i «gammeldassen» vår. Man vet jo aldri om den vil være der i morgen, -så det er best å nyte den mens en kan…

mossa i åkeren

 

På gjensyn,
Hilsen oss kattene på Mo.

 

Reklamer