Vi har fått vår egen Værhårsstasjon!

 

Hei igjen Folks!

Mens Isak og meg har ligget i go`stolen og purket, har Matpappa laget en «værhårsstasjon» til oss! Den er mye kulere enn den greia Ture prøvde å prakke på oss i forrige innlegg.

Vi er glade i sol og fint vær ute. Særlig Tante Mossa og Broder Isak. De to liker overhode ikke våte og uspiselige ting som detter ned fra himmelen. Da bråsnur de utpå trammen og iler inn til ovnsvarmen igjen. Pyser… Mamma og meg derimot, vi er ikke redde for å bli våte i pelsen, -selv om vi foretrekker tørrvær som nevnt. Av og til kommer vi inn som søkkblaute kråker (les byttedyr), -og har bare halvparten av opprinnelig kroppstykkelse. Da er det godt å ha Matmor/far til å frottere oss tørre med et håndkle.

Tante Mossa sier det er veldig funksjonelt med en slik værhårsstasjon. Hvor mange ganger har ikke hun vært helt gladsprudlete og villet ut, for deretter å løpt 10 meter ut på plenen før hun brått ble klar over at det pøste ned fra oven! Da blir hun forbannet og setter sporenstreks kursen inn igjen. Tante Mossa kan banne. Banne virkelig stygt. Styggere og mer inderlig enn nordlendinger. I tillegg har hun gummitryne. Hun kan skjære grimaser akkurat som menneskekattene. Når jeg tenker etter, så er faktisk hele Tante Mossa gummi… Hun er så myk at hun kan krabbe inn i bakenden på seg sjøl å forsvinne helt av syne! Har prøvd å kikke inn ræva på henne etterpå, og hun er ikke å se noe sted der inne!


En lett henslengt Tante Mossa

Som tidligere nevnt i innlegget,  -liker både Broder Isak og meg å kule`n på go`stolen vår. Her kan vi ligge å vaske hverandre i lange tider før vi sovner. Å vaske hverandre har vi alltid gjort. Matpappa og Matmamma sier de aldri har sett to katter som har vært så glade i hverandre, og avhengig av den andre. Men, vi er nå bare sånn. Skulle ønske ALLE kunne være sånn mot hverandre. Da hadde det ikke blitt krig og elendighet i verden. Det skal jo så lite til! Man trenger kun sette av noen få minutter daglig for freden…


Isak og meg i go`stolen vår.

Okkesom, med denne nye værhårsstasjonen så slipper vi å gå helt ut på plenen for å se hvordan været er, -og blir! Særlig Tante Mossa ser ut til å sette pris på denne greia. Nå trenger hun kun å strekke hals ut døråpningen, dreie hodet litt til høyre og kikke opp på veggen. Henger bartene på værhårsstasjonskatten nedover, –blir/er det grisevær ute.
Hvis bartene er krøllet oppover, blir/er det sol og fint vær!


Her meldes det regnvær og mer vann i bekken.


Her melder værhårsstasjonen gråvær på tunet, og dalstròka innaførr. Vet ikke hvor disse «dalstròka innaførr» ligger, men tror det er gulvsprekkene på kjøkkenet det menes…


-Og her melder værhårsstasjonen sol!!

Og nå melder værkatta vår oppholds en stund, så nå skal vi ut å fange mus!

Hilsen Mjå.

 

Værstasjonen

Av og til får vi besøk av en merkelig kar som heter Ture Bomann. Han er en svensk flyktning. Ture er forferdelig gammel, –sikkert minst hundrevis av år.
Gamlingen er fryktelig til å skryte, og i dag kom han med en værstasjon han hadde laget, med seg sjøl som modell. Han kaller det «langtissvarsel«.

Ture sier at «tassen» hans går opp i fint vær, og detter ned når det blir ruskevær. Han påstår at han har «to«, men den andre og lengste, er bare til finbruk.
«Reservetassen» viser han ikke bort til utenforstående, så den har vi ikke sett.

Menneskekattpappaen vår har i dag hengt opp værstasjonen. Lurer på om han kan lage en «værhårstasjon» til oss kattene? Den hadde blitt mye kulere. Er sikker på at han hadde greid det. Menneskepappaen vår liker å spikke. Tenk dere en pus hvor værhårene reiser seg i finvær, og henger når det er regn!

Tror jeg reiser bort til menneskepappaen vår og gjør meg litt til. Han er så blauthjerta at det ikke skulle bli noe problem å få overtalt ham med de sørgmodige øynene jeg kan sette opp! 😉

Hilsen Mjå.

Vi presenterer Saramamma

Hei igjen folkens!

I dag vil vi fortelle dere litt om mammaen vår, altså den biologiske mammaen vår.
Hun er tre og et halvt år gammel, heter Sara, og veldig vakker. Men, hun er en bestemt og selvstendig dame, som vet hva hun vil. Det var hun som lærte oss å klatre og fange mus.
Mamma har ei svært kort lunte, og blir fort forbanna hvis vi erter henne litt. (Som vi alltid liker å gjøre)

Saramamma er ikke så sosial av seg mot andre puser, da kan hun frese. Det er alltid morsomt å få henne til å frese med mat i munnen. Da spruter kattematen alle veier, hihi…

Mamma er veldig glad i menneskekatter. Særlig pappamenneskekatten. Hun kan ligge i fanget hans og sikle når hun blir kjælt og klødd. Menneskekattene kaller henne for «Pappajenta». Saramamma har vært svært syk tidligere, men hun ble helt frisk igjen med timesvis omsorg hver dag, samt noen turer til han dærre kattedoktoren.

Mamma kan ta laaaange turer, og da blir hun ofte lenge borte. Noen ganger i opp til en uke.
Ofte må menneskeforeldrene våre gå lange turer på skauen og hente henne. De folka blir så fort engstelige vet dere.

Saramamma elsker vann og snø. Hun hopper ofte rett ut i snøskavlene og forsvinner. Det eneste som er synlig på henne i snøen, er den lyserøde rumpa og snuten. Hun elsker å hjelpe til når menneskekattpappaen er ute og jobber om vinteren. Hun er veldig nøye på at menneskepappaen har skikkelige vinterdekk på bilen, og at piggantallet og dekkmønsterdybden er den riktige. På bildet under har hun satt på et vinterdekk.., –nesten helt alene!


 

Hilsen Isak og Mjå.

 

Hei på dere mennesker!

Hei, jeg heter heter Isak og bor langt ute i skauen sammen med min bror Mjå, mamma Sara og vår eksentriske, langhårede skaukattante, Mossa. Vel, vi har alle en matmor og en matfar som kjøper inn alskens snaddermat til oss, tar oss med til den dyr(e)legen (Iiiik) og slike trivielle hverdagslige, ganske kjedelige ting.
Det vi liker å drive med er å jakte, Mjå er rå på jakt! (å,det rimet!) Jeg liker veldig godt å jakte jeg også…på insekter og den slags, gidder ikke alt det styret med å dra langt innover skauene etter mat, jeg får da mat hos disse menneskene som bor i huset vårt! Mjå jakter..på alt, og da hender det at han slenger til meg en bit eller tre av hva han nå enn har fanget. Tante Mossa og jeg er allierte og passer på at territoriet rundt her er reint for andre dyr enn oss selv, ehhh, vi prøver iallefall.

Ellers er hverdagen meget travel, jeg sover omtrent hele tiden og det tar på det også fordi drømmene mine er ganske så ville. Noen ganger våkner jeg opp med at jeg piper og rykker, og da er det å finne seg en god liggestilling helt på nytt liksom. Slitsomt!  Mjå er ute nærmest hele dagen, driver med jakt og springer og klatrer i alt av trær, ikke slitsomt i det hele tatt jo! Jeg kan da gjøre slike ting jeg også, jeg gidder bare ikke, restauranten er jo åpen hele døgnet jo, hva skal jeg jakte for egentlig? Dessuten regner det ute og jeg kan ikke utstå regn! Mjå elsker det og springer som en tullerusk gjennom skau, myr og eng, skjønner ikke at han gidder.

Det blir nok flere skriverier om hverdagen vår etterhvert, dette er bare noe jeg klo(r)tret ned i en fei, men nå har jeg ikke tid til å skravle mer, det er ei flue som plager vettet av meg, må «fikse» den!
Ååå, glemte å si at både Mjå og jeg har hvit, langhåret pels. Jeg har et blått og et ravgult øye, mens Mjå har to (dere trodde vel ikke han hadde 3???) ravgule øyne. Våre matforeldre har nevnt noe om Vannkatt, eller var det Van-katt gener?, men jeg aner ikke hva det er så det lar jeg ligge, iallefall i denne omgang. Vi er født 5.5.2011 og jeg er 6 kilo, mens Mjå er ca. 5 kilo. Hører disse matfolkene som bor hos oss sier jeg er diger og undrer på hvor stor jeg egentlig kommer til å bli, men jeg er akkurat passe stor til å fylle skinnet jeg bor i, nemmeligen!

Må gå, hei på dere! 🙂

Hei på dere, her er vi. Isak til venstre og Mjå til høyre.

 

Au, jeg får kink i nakken av å posere slik!

 

Bartene og øyenbrynene mine er et virvar, men jeg liker det slik jeg.