Sååå mange manner!

Kaldt på poten i disse dager gitt…Pisspausene er over i løpet av sekunder, før vi fyker inn igjen. En ting er sikkert, -inne er det dødskjedelig! Vi prøver jo å aktivisere oss sjøl, ved å finne på noe gildt..
Innunder tepper feksempel, eller, -beite på potteplantene. Kvesse klørne på go`møblene er også vanligvis kult. –Men, nå er vi leie av det også…

Heldigvis har det begynt å skje noe på utsia, slik at vi kan følge med i vinduet! Nå sitter vi 3 stykker læina opp på kjøkkenbordet ved siden av hverandre. Mossa, Mjå og Meg, Isak, -the one and only.

Elektrissitissitetsstolpene skal visst byttes ut med et par nye stolper. Se der ja! Elektrissitissitetmannen klatrer oppover gamlestolpen!! Han var jaggu go å klatre til å være menneskemann, -selv med de rare krøllete jernskoa på beina! Tenk å måtte løpe fra en bjønn på dem!? Han hadde sliti da gitt. Og, der var jammen med gravemaskinmannen på plass også! Han graver noen forferdelig store hull med maskina si. Kanskje han har spist mye kompe, og må gjøre fra seg noe helt enormt? Jo, det må være noe sånt han driver med. Han tar seg god tid for å få hullet stort nok. Kjenner til det problemet der…
Håper ikke den jordhaugen fryser med det første, det hadde vært godt for meg også å få drete i noe mykjord igjen. Lenge sia nå!

Og der kommer en lastebilmann også! Han har med seg noe grus baki lastebilkassa, som han ser ut til å ville bli kvitt et sted. Hmm. Kanskje gravemaskinmannen har sin egen tjener som fyller igjen lorthullet etter seg? Det må det være. Kult! Tror jeg også vil få meg en slik. En motorsagmann er også på plass. Fanken, -han tar jo trærne mine!! Sniken. Jajja, kanskje han også fryser litt på potene. Mulig han trenger noe ved han også. Han har sikkert brukt opp sine egne trær…

Nabomannen er også der, sammen med en annen nabomann. De gjør ikke så mye annet enn å stå å se på gravemaskinmannen, motorsagmannen, elektrissitissitetmannen og lastebilmannen. Det er moro å se på folk jobber. Hmm, der kommer postmannen også, og han kommer ikke forbi gravemaskina midt i vegen. Heldigvis kan han levere posten direkte til nabomannen og den andre nabomannen.

Litt bortenfor kan jeg se hestemannen, men han graver ikke. Han bare hester ser det ut til. Oisann, der poppet det opp en borremann også! Jøss. Det ser ut som han lager fullt av hull i fjellknattene! Jo så sannelig, det gjør han.. Og der smatt boltemannen bort og stappet bolter i hullene. Deretter ser det ut til at skruemannen kommer og skrur fast noen jernstenger fra boltene og til stolpen! Aha, det er for å få stolpen til å stå støtt! Og nå har det jammen kommet til en bankemann også! Tror snart ikke mine egne øyne! Bankemannen har en bankebil som banker istykker stein og tele i veien!

Nå er det så mange forskjellige manner her ute at jeg går helt i surr…

Hujei, blir sliten av alle disse inntrykkene jeg. Må ha meg litt mer mat.
Hmm, tomt i skåla? Jeg får skrike litt på matmannen i huset…

Isak.

Reklamer

Vi har fått vår egen Værhårsstasjon!

 

Hei igjen Folks!

Mens Isak og meg har ligget i go`stolen og purket, har Matpappa laget en «værhårsstasjon» til oss! Den er mye kulere enn den greia Ture prøvde å prakke på oss i forrige innlegg.

Vi er glade i sol og fint vær ute. Særlig Tante Mossa og Broder Isak. De to liker overhode ikke våte og uspiselige ting som detter ned fra himmelen. Da bråsnur de utpå trammen og iler inn til ovnsvarmen igjen. Pyser… Mamma og meg derimot, vi er ikke redde for å bli våte i pelsen, -selv om vi foretrekker tørrvær som nevnt. Av og til kommer vi inn som søkkblaute kråker (les byttedyr), -og har bare halvparten av opprinnelig kroppstykkelse. Da er det godt å ha Matmor/far til å frottere oss tørre med et håndkle.

Tante Mossa sier det er veldig funksjonelt med en slik værhårsstasjon. Hvor mange ganger har ikke hun vært helt gladsprudlete og villet ut, for deretter å løpt 10 meter ut på plenen før hun brått ble klar over at det pøste ned fra oven! Da blir hun forbannet og setter sporenstreks kursen inn igjen. Tante Mossa kan banne. Banne virkelig stygt. Styggere og mer inderlig enn nordlendinger. I tillegg har hun gummitryne. Hun kan skjære grimaser akkurat som menneskekattene. Når jeg tenker etter, så er faktisk hele Tante Mossa gummi… Hun er så myk at hun kan krabbe inn i bakenden på seg sjøl å forsvinne helt av syne! Har prøvd å kikke inn ræva på henne etterpå, og hun er ikke å se noe sted der inne!


En lett henslengt Tante Mossa

Som tidligere nevnt i innlegget,  -liker både Broder Isak og meg å kule`n på go`stolen vår. Her kan vi ligge å vaske hverandre i lange tider før vi sovner. Å vaske hverandre har vi alltid gjort. Matpappa og Matmamma sier de aldri har sett to katter som har vært så glade i hverandre, og avhengig av den andre. Men, vi er nå bare sånn. Skulle ønske ALLE kunne være sånn mot hverandre. Da hadde det ikke blitt krig og elendighet i verden. Det skal jo så lite til! Man trenger kun sette av noen få minutter daglig for freden…


Isak og meg i go`stolen vår.

Okkesom, med denne nye værhårsstasjonen så slipper vi å gå helt ut på plenen for å se hvordan været er, -og blir! Særlig Tante Mossa ser ut til å sette pris på denne greia. Nå trenger hun kun å strekke hals ut døråpningen, dreie hodet litt til høyre og kikke opp på veggen. Henger bartene på værhårsstasjonskatten nedover, –blir/er det grisevær ute.
Hvis bartene er krøllet oppover, blir/er det sol og fint vær!


Her meldes det regnvær og mer vann i bekken.


Her melder værhårsstasjonen gråvær på tunet, og dalstròka innaførr. Vet ikke hvor disse «dalstròka innaførr» ligger, men tror det er gulvsprekkene på kjøkkenet det menes…


-Og her melder værhårsstasjonen sol!!

Og nå melder værkatta vår oppholds en stund, så nå skal vi ut å fange mus!

Hilsen Mjå.

 

Værstasjonen

Av og til får vi besøk av en merkelig kar som heter Ture Bomann. Han er en svensk flyktning. Ture er forferdelig gammel, –sikkert minst hundrevis av år.
Gamlingen er fryktelig til å skryte, og i dag kom han med en værstasjon han hadde laget, med seg sjøl som modell. Han kaller det «langtissvarsel«.

Ture sier at «tassen» hans går opp i fint vær, og detter ned når det blir ruskevær. Han påstår at han har «to«, men den andre og lengste, er bare til finbruk.
«Reservetassen» viser han ikke bort til utenforstående, så den har vi ikke sett.

Menneskekattpappaen vår har i dag hengt opp værstasjonen. Lurer på om han kan lage en «værhårstasjon» til oss kattene? Den hadde blitt mye kulere. Er sikker på at han hadde greid det. Menneskepappaen vår liker å spikke. Tenk dere en pus hvor værhårene reiser seg i finvær, og henger når det er regn!

Tror jeg reiser bort til menneskepappaen vår og gjør meg litt til. Han er så blauthjerta at det ikke skulle bli noe problem å få overtalt ham med de sørgmodige øynene jeg kan sette opp! 😉

Hilsen Mjå.