Vårrapport fra Moknausen.

 

Ja, nå begynner det å bråne godt rundt husene, og i skauen. Noen tilbakeslag blir det iblant, til stor fortvilelse for Mossa. Heldigvis blir snøfnuggene blautere og blautere nå, og slukker tørsten bedre enn tidligere i vinter.

Mossa i epletreet
Mossa snuser på nysnøen

 

Overleppesåret til Saramamsen har vokst bra, og hun begynner å få ny bart over systedet. Hun er så fin atte.

Saras oveleppe
Saramammas overleppe gror fint.

 

Broder Isak har fått skikk på pisskrystallene sine og går nå på diett. Han liker faktisk diettmaten bedre enn den gamle. Bra er det, ellers har vi måttet ha faste måltider hver dag, -hver for oss.

Matforeldrene våre er makelig anlagt, og det hadde nok blitt for mye for dem, -iallefall matpappa. Han sliter litt med ei slags menneskesjuke, som har satt ham noe ut denne vinteren. Det ble noe bedre da han fikk noen smertestillende tabletter. Han ble blidere til sinns, men fikk noe vansker med å se forskjell på hest og ælj etterpå. Godt å vite at han ikke er noen rytter. Det kunne blitt et helsikes leven om han skulle prøve å sale opp skogens konge…

Matmamma og hest
Matmor kliner helst med hest, og ikke ælj.

 

Isak, som hadde så store planer om rådyrsteik tidligere i vinter, er blitt pasifist. Når rådyra etterhvert ble skikkelig tamme, ombestemte han seg, og ble kompis med dem istedet. At han er blitt litt «blaut», vil han selvfølgelig ikke innrømme, men sier rådyrkjøtt gir heftig krystalldannelse i urinen, så han må tenke på helsa. Men for oss som kikker litt i øyekroken, er det ikke vanskelig å se kjærligheten blomstre mellom ham og hjortedyrene. Når rådyrene er på sin daglige visitt, insisterer Isak på å være ute sammen med dem. De snuser på hverandre, og det er ikke vanskelig å se at det er «peace & love» på gang.

Råbukk klør seg
En av Broder Isaks gode venner

 

rådyrtunge
Har du et eple til meg?

 

Mossa gleder seg stort til det nye drivhuset kommer opp. Da kan hun få seg et sted, der det er sommer hele året! Da kan hun forhåpentligvis begrave vinterdepresjonen for godt. Det skal bli moro når hun skal hjelpe matpappa med «gjødslingen» der inne tenker jeg, hehe..
Ser matforeldrene våre satser på tomater, grønnsaker, samt noen grunnstammer til epletrær og fersken. De har sådd frø inne, som har vokst godt under kunstig lys.

frøplanter
Plantespirer.

 

Har spurt dem et par ganger om de kan plante et par «musetrær» til oss kattene, men de er visst ikke i handelen. Det hadde vært noe det, -tenk å slippe alt slitet med å fange dem! Vi kattene kunne bare plukket mus av trærne og lagt oss vel til rette i hver vår rottingstol, og nytt måltidene. Akkurat som de gamle romerne. Bare med den store forskjellen at druene var byttet ut med svære klaser av mus. Da hadde vi sluppet de hersens flåtta også.

katt smaker på kvist
Æsj, -dette var iallefall ikke noe musetre. Fytterakkern!

 

Sånn ellers, går livet sin vante gang her. Vi byttes om å holde vakt utpå snøtippen, slik at  ingen fremmede kattefanter sniker seg inn på vårt territorium. Uheldigvis er denne utkikksposten iferd med å smelte, og den blir lavere for hver dag som går. Kanskje vi skulle spørre matpappa om han kunne snekre eller støpe et borgtårn til oss? Noe alla det slottsgreiene i Game Of Thrones?

mossa og isak på vakt
Snart vaktskifte for Mossa. En slitsom arbeidsdag er endelig over.

 

nytt vaktmannskap
Her har jeg overtatt vakten for Mossa.

 

Legger også ut noen oppdateringsbilder av hvordan Isak og meg ser ut nå. Vi har vokst godt siden de småbildene på høyre side ble tatt. Til neste år er vi helt voksne, og det skal bli artig å kjenne hvordan det føles. Kanskje vi kommer til å lengte tilbake til tiden vi var barn? Who knows.

katten isak
Broder Isak
poserer.

 

Katten mjåtass
Jeg, Mjåtass poserer.

 

Hullet i uthusdøra må iallefall skjæres større snart. Katteluka begynner uansett å bli i minste laget for enkelte. Vet ikke om Mossa akkurat er så tilfreds med en slik utvidelse. Hun argumenterer med at det kan komme inn mye uvelkomment dækelskap. Bare tenk på all myggen det blir plass til å fyke inn, –samtidig!
Hun ser meget betenkt ut på bildet under, der hun gløtter ut på den farlige verden utenfor.

kikkhullet
Mossa i luka

 

Okkesom, Mossa er nedstemt i denne saken. Hullet må gjøres større av en viktig grunn. Det er politisk viktig, at udiskriminerende samferdsel blir prioritert.
Livvidda hos Broder Isak er ikke akkurat beskjeden lengre… 😉

bred hannkatt
Isak ruver i landskapet…

 

Ha fine dager,
Hilsen Mjåtass.

 

Advertisements

Har man katter, kan det skje mye artig sier matfar. Får man i tillegg besøk av ubedte gjester (mat), i form av mus, -kan underholdningen bli ekstra stor.
Mossa fanget den i et kott, -men lekte med den til den forsvant oppi en sko. Da matfar ristet den ut, var Isak på plass. De to ble imidlertid bare stående og kikke på hverandre litt, før Isak ønsket musa peace and love, og god tur videre.
Dermed var den lille brune vekk,- igjen.
Isak er ikke glad i mus. Han foretrekker hare og ælj. Ekte mannfolkmat. –Mus er for pingler, sier han.

Den største jegeren av dem alle, Mjåtass, hørte rabalderet fra gostolen i staua, og kom slentrende ut. Da han fikk øye på musa, gikk det kun sekundet før den satt i kjeften på ham. Effektiv musefelle han der karen…
Nå kunne matfar bære begge to ut, siden musa satt godt fast i gapet på the killer. Matmor blir hysterisk av mus, –og matfar hysterisk av hysterisk matmor...

På utsiden skulle det så lekes litt. Musa var av det tøffe slaget, og yppet til bråk. Dette var matfar heldig å få tatt et bilde av!

Musa og Mjå

Enden på visa blei at musa rømte inn i et tørt juletre som lå rundt hushjørnet.
Mjåtassen sto og voktet på tørrgrana, og da matfar løftet på den, rakk ikke Mjå å fakke musa før den smatt inn i glipa mellom snøen og husveggen.
Denne gangen var musa svært heldig…

Så da er det bare å vente at den på ny skal finne seg et hål i huset å krabbe inn i, -og sirkuset starte på nytt igjen…

Godt Nyttår!
Hilsen Sara.

 

Sååå mange manner!

Kaldt på poten i disse dager gitt…Pisspausene er over i løpet av sekunder, før vi fyker inn igjen. En ting er sikkert, -inne er det dødskjedelig! Vi prøver jo å aktivisere oss sjøl, ved å finne på noe gildt..
Innunder tepper feksempel, eller, -beite på potteplantene. Kvesse klørne på go`møblene er også vanligvis kult. –Men, nå er vi leie av det også…

Heldigvis har det begynt å skje noe på utsia, slik at vi kan følge med i vinduet! Nå sitter vi 3 stykker læina opp på kjøkkenbordet ved siden av hverandre. Mossa, Mjå og Meg, Isak, -the one and only.

Elektrissitissitetsstolpene skal visst byttes ut med et par nye stolper. Se der ja! Elektrissitissitetmannen klatrer oppover gamlestolpen!! Han var jaggu go å klatre til å være menneskemann, -selv med de rare krøllete jernskoa på beina! Tenk å måtte løpe fra en bjønn på dem!? Han hadde sliti da gitt. Og, der var jammen med gravemaskinmannen på plass også! Han graver noen forferdelig store hull med maskina si. Kanskje han har spist mye kompe, og må gjøre fra seg noe helt enormt? Jo, det må være noe sånt han driver med. Han tar seg god tid for å få hullet stort nok. Kjenner til det problemet der…
Håper ikke den jordhaugen fryser med det første, det hadde vært godt for meg også å få drete i noe mykjord igjen. Lenge sia nå!

Og der kommer en lastebilmann også! Han har med seg noe grus baki lastebilkassa, som han ser ut til å ville bli kvitt et sted. Hmm. Kanskje gravemaskinmannen har sin egen tjener som fyller igjen lorthullet etter seg? Det må det være. Kult! Tror jeg også vil få meg en slik. En motorsagmann er også på plass. Fanken, -han tar jo trærne mine!! Sniken. Jajja, kanskje han også fryser litt på potene. Mulig han trenger noe ved han også. Han har sikkert brukt opp sine egne trær…

Nabomannen er også der, sammen med en annen nabomann. De gjør ikke så mye annet enn å stå å se på gravemaskinmannen, motorsagmannen, elektrissitissitetmannen og lastebilmannen. Det er moro å se på folk jobber. Hmm, der kommer postmannen også, og han kommer ikke forbi gravemaskina midt i vegen. Heldigvis kan han levere posten direkte til nabomannen og den andre nabomannen.

Litt bortenfor kan jeg se hestemannen, men han graver ikke. Han bare hester ser det ut til. Oisann, der poppet det opp en borremann også! Jøss. Det ser ut som han lager fullt av hull i fjellknattene! Jo så sannelig, det gjør han.. Og der smatt boltemannen bort og stappet bolter i hullene. Deretter ser det ut til at skruemannen kommer og skrur fast noen jernstenger fra boltene og til stolpen! Aha, det er for å få stolpen til å stå støtt! Og nå har det jammen kommet til en bankemann også! Tror snart ikke mine egne øyne! Bankemannen har en bankebil som banker istykker stein og tele i veien!

Nå er det så mange forskjellige manner her ute at jeg går helt i surr…

Hujei, blir sliten av alle disse inntrykkene jeg. Må ha meg litt mer mat.
Hmm, tomt i skåla? Jeg får skrike litt på matmannen i huset…

Isak.

Vi har fått vår egen Værhårsstasjon!

 

Hei igjen Folks!

Mens Isak og meg har ligget i go`stolen og purket, har Matpappa laget en «værhårsstasjon» til oss! Den er mye kulere enn den greia Ture prøvde å prakke på oss i forrige innlegg.

Vi er glade i sol og fint vær ute. Særlig Tante Mossa og Broder Isak. De to liker overhode ikke våte og uspiselige ting som detter ned fra himmelen. Da bråsnur de utpå trammen og iler inn til ovnsvarmen igjen. Pyser… Mamma og meg derimot, vi er ikke redde for å bli våte i pelsen, -selv om vi foretrekker tørrvær som nevnt. Av og til kommer vi inn som søkkblaute kråker (les byttedyr), -og har bare halvparten av opprinnelig kroppstykkelse. Da er det godt å ha Matmor/far til å frottere oss tørre med et håndkle.

Tante Mossa sier det er veldig funksjonelt med en slik værhårsstasjon. Hvor mange ganger har ikke hun vært helt gladsprudlete og villet ut, for deretter å løpt 10 meter ut på plenen før hun brått ble klar over at det pøste ned fra oven! Da blir hun forbannet og setter sporenstreks kursen inn igjen. Tante Mossa kan banne. Banne virkelig stygt. Styggere og mer inderlig enn nordlendinger. I tillegg har hun gummitryne. Hun kan skjære grimaser akkurat som menneskekattene. Når jeg tenker etter, så er faktisk hele Tante Mossa gummi… Hun er så myk at hun kan krabbe inn i bakenden på seg sjøl å forsvinne helt av syne! Har prøvd å kikke inn ræva på henne etterpå, og hun er ikke å se noe sted der inne!


En lett henslengt Tante Mossa

Som tidligere nevnt i innlegget,  -liker både Broder Isak og meg å kule`n på go`stolen vår. Her kan vi ligge å vaske hverandre i lange tider før vi sovner. Å vaske hverandre har vi alltid gjort. Matpappa og Matmamma sier de aldri har sett to katter som har vært så glade i hverandre, og avhengig av den andre. Men, vi er nå bare sånn. Skulle ønske ALLE kunne være sånn mot hverandre. Da hadde det ikke blitt krig og elendighet i verden. Det skal jo så lite til! Man trenger kun sette av noen få minutter daglig for freden…


Isak og meg i go`stolen vår.

Okkesom, med denne nye værhårsstasjonen så slipper vi å gå helt ut på plenen for å se hvordan været er, -og blir! Særlig Tante Mossa ser ut til å sette pris på denne greia. Nå trenger hun kun å strekke hals ut døråpningen, dreie hodet litt til høyre og kikke opp på veggen. Henger bartene på værhårsstasjonskatten nedover, –blir/er det grisevær ute.
Hvis bartene er krøllet oppover, blir/er det sol og fint vær!


Her meldes det regnvær og mer vann i bekken.


Her melder værhårsstasjonen gråvær på tunet, og dalstròka innaførr. Vet ikke hvor disse «dalstròka innaførr» ligger, men tror det er gulvsprekkene på kjøkkenet det menes…


-Og her melder værhårsstasjonen sol!!

Og nå melder værkatta vår oppholds en stund, så nå skal vi ut å fange mus!

Hilsen Mjå.

 

Vi presenterer Saramamma

Hei igjen folkens!

I dag vil vi fortelle dere litt om mammaen vår, altså den biologiske mammaen vår.
Hun er tre og et halvt år gammel, heter Sara, og veldig vakker. Men, hun er en bestemt og selvstendig dame, som vet hva hun vil. Det var hun som lærte oss å klatre og fange mus.
Mamma har ei svært kort lunte, og blir fort forbanna hvis vi erter henne litt. (Som vi alltid liker å gjøre)

Saramamma er ikke så sosial av seg mot andre puser, da kan hun frese. Det er alltid morsomt å få henne til å frese med mat i munnen. Da spruter kattematen alle veier, hihi…

Mamma er veldig glad i menneskekatter. Særlig pappamenneskekatten. Hun kan ligge i fanget hans og sikle når hun blir kjælt og klødd. Menneskekattene kaller henne for «Pappajenta». Saramamma har vært svært syk tidligere, men hun ble helt frisk igjen med timesvis omsorg hver dag, samt noen turer til han dærre kattedoktoren.

Mamma kan ta laaaange turer, og da blir hun ofte lenge borte. Noen ganger i opp til en uke.
Ofte må menneskeforeldrene våre gå lange turer på skauen og hente henne. De folka blir så fort engstelige vet dere.

Saramamma elsker vann og snø. Hun hopper ofte rett ut i snøskavlene og forsvinner. Det eneste som er synlig på henne i snøen, er den lyserøde rumpa og snuten. Hun elsker å hjelpe til når menneskekattpappaen er ute og jobber om vinteren. Hun er veldig nøye på at menneskepappaen har skikkelige vinterdekk på bilen, og at piggantallet og dekkmønsterdybden er den riktige. På bildet under har hun satt på et vinterdekk.., –nesten helt alene!


 

Hilsen Isak og Mjå.