Den store klippe- og vaksinedagen!

Jeg har pels, MYE pels som er laget av bomull, sier menneskedyra våre!  Jeg liker ikke noe særlig (eller jeg liker ikke i det hele tatt) å bli gredd med alskens børster og tullerier.Da slår jeg ut med forlabbene så børster og alt annet fyker omkring mens jeg selv ruller, vrir og vrikker på meg slik at ikke menneskedyra skal komme borti min fantastiske, ehhh, flokete pels.

Og det er her problemet (som mennesketjenerne våre kaller det) kommer inn. Pelsen min tover seg som en tjukk genser, eller matte for den saks skyld, og når det regner ute er det gjort vet du. Det går så fort at plutselig sitter jeg der da, med ei matte på ryggen, rompa, lårene og alt annet slik at jeg ikke klarer å strekke ut mine lange, slanke (hmmphhh) bein når jeg skal springe, klatre og hoppe.

I går hadde disse tjenerne våre fått nok av å se på dette, så de tok meg med til denne dyr(e)legen slik at jeg skulle få klippet meg og også få nye vaksiner. Så kom problemet: Sara… Hun skulle også være med, i et annet bur, men i samme bil. Det var jo en lidelse å vite at hun var i samme bil kan dere skjønne, jeg kjente adrenalinet pumpe, så jeg mjauet og bar meg slik at Sara virkelig skulle høre at her er det jeg som bestemmer. Tror forresten ikke hun brydde seg særlig om det fordi hun var nesten helt stille, og da vi kom til dyrlegen oppførte hun seg visst eksemplarisk…ha! Ja, ja, nok om det, jeg ble i alle fall bedøvet, kunne ikke annet fordi jeg hadde gitt dyrlegen en right hook dersom hun hadde rørt pelsen min uten en slik bedøvelsessprøyte. Ganske kule de derre forresten, man blir litt sånn fnisete og slikt, altså ikke at noen hørte meg, men de skulle bare ha visst hva jeg tenkte og drømte der jeg lå og ble frisert 😀

Her er i alle fall noen bilder av Sara og meg når vi var hos snille Dorina på Vestmar Dyreklinikk, de er så veldig, veldig greie og snille med alle oss pusene, de er noen skikkelige snillinger 😀 Sara la seg til og med på ryggen slik at Dorina fikk klappe henne på magen, og det er det kun pappatjeneren og mammatjeneren (dersom hun synes det er greit, hun foretrekker nemlig pappatjeneren) som får lov til å gjøre. Hun skulle vel bare smiske den godeste Sara. Ehhh, nå sier mammadyret at jeg må skjerpe meg her, så ok da: Sara likte Dorina, og der gjør jeg også, så derfor viser vi tillit. Sånn! Er du fornøyd nå, O’ Store Mennesketjener? Hun nikker, så jeg antar det er greit 😀

Med pels…Så lenge det varer!

Snille Dorina undersøker meg både her og der, må jo sjekke helsestatusen  må vite.

Nå er jeg i drømmeland og Aksjon Klipping har begynt!

Oh my, sjekk all den ulla da!

Ahhhh, nå begynner det å ligne noe, her er jeg blitt skallet, i alle fall nesten 🙂

Sara’s tur.  Her sjekkes hennes blå øye, det som hun er så stolt av… Må jo innrømme at det er veldig pent, men ikke si det til noen, vil jo ikke at hun skal bli innbilsk!

Og her er beviset på at Sara lot Dorina kose magen hennes, veldig uvanlig. Min mage får ingen! røre, da blir det boksekamp!

AU! Vaksiner må til, og Sara satt bare er uten å si så mye som et pip. Hun fikk så mye skryt av mennesketjenerne atte det er nesten kvalmt. Hoff, nå fikk jeg påpaktning om at slikt sier man ikke… Ok, ok, så var hun flink den derre hvite tornadoen da!

Endelig hjemme, og dette er noen timer etter hjemkomsten, måtte ut å trekke frisk luft. Var i grunnen litt kaldt syntes jeg, men også veldig godt å bli kvitt all den flokete pelsen. Det som var litt rart var når regndråpene ploppet ned på min nybarberte hud, da rykket jeg i pelsen 😀

Og så kom Isak og Mjå for å passe meg fordi de syntes jeg så litt sånn sjanglete og rar ut, de er veldig snille altså, og vi er bestekompiser vi tre.

Måtte legge meg for å hvile en stund på benken min, her har jeg nemlig full oversikt over «riket» mitt.

Isak har lagt seg på avstand for å passe på sin Tante Mossa, hun kunne jo falle ned fra benken eller noe, den bedøvelsen er ikke småtterier skal jeg si dere.